Bilde: Susanne Sundfør på Pstereo 2015. Foto: Fabian Fjeldvik
Bilde: Susanne Sundfør på Pstereo 2015. Foto: Fabian Fjeldvik

Ny rapport: Nasjonal Festivalstatistikk 2015

13.12.2016

Nasjonal Festivalstatistikk 2015 er et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsverket og de nasjonale festival- og arrangørorganisasjonene FolkOrg, Klassisk, Norsk jazzforum, Norske Konsertarrangører og Norske Festivaler. Første utgave av Nasjonal Festivalstatistikk var for 2014.

Sammenlignet med tall for 2014 er antall respondenter lavere (95 mot 114 i 2014), men fordi flere tidligere knutepunktfestivaler og større festivaler innen enkelte sjangere har avgitt svar er utvalget, om man legger brutto statstilskudd til grunn, omtrent på samme nivå som for 2014 (75 prosent mot 77,8 prosent av samlet statlig tilskudd for hhv. 2014 og 2015).

Responsgruppen ble delt inn i fem sjangerkategorier og en egen klasse for knutepunktfestivaler. Disse er Rock / Pop (dekker sjangerne rock / pop, blues, metal og country), Jazz (Jazz), Folkemusikk (Folkemusikk, folkedans og verdensmusikk), Klassisk (Klassisk, samtidsmusikk og festspill) og Ikke musikk (litteratur, barn og unge, spel, scenekunst og andre sjangere).

Hvis vi på generelt grunnlag skal si noe om formidlingsaktivitet (antall arrangement og utøvere) funnene er det at den samlede populasjonens (festivalarrangørenes arrangementer) sannsynligvis ligger et sted mellom 5 000 og 7 000 årlige arrangement og at musikkfestivalene årlig engasjerer et sted mellom 20 000 og 25 000 utøvere. Ytterligere innhenting av tall må til for å bekrefte eller avkrefte denne hypotese.

Vi ser at det utkrystalliserer seg noen viktige forskjeller på tvers av sjangre på hvordan festivalarrangørene finansierer virksomheten sin. Rock/pop og visefestivaler er i hovedsak privatfinansiert, jazz er i høy grad privatfinansiert, mens folkemusikk, klassisk, ikke-musikk og knutepunkt har en finansieringsmodell hvor offentlig og privat finansiering utgjør omtrent like deler av finansieringsgrunnlaget.

Inntektskategoriene gjenspeiler dette i noen grad dette. Rock/pop og visefestivaler, som er mer avhengig av private inntekter, har hhv. 87 og 95 prosent fra de private inntektskildene, som er billettsalg, sponsorinntekter og annet salg (servering og effekter/merchandise). Billettsalget alene utgjør 50 prosent av inntektene for rock/pop festivaler og 65 prosent for visefestivaler.

Musikkfestivaler i Norge engasjerer rundt 20 000 frivillige, som jobber et sted mellom 400 000 og 500 000 timer totalt. Store festivalarrangement med enten lav grad av offentlig finansiering og kommersiell driftsform (rock/pop) eller festivaler med svært høy grad av offentlig finansiering (knutepunkt) engasjerer flest frivillige.

Oppsummert er hovedfunn for 2015 (95 respondenter):
  • Festivalarrangørene gjennomførte 5799 arrangement i 2015.
  • Kvinneandelen var 33 prosent i 2015
  • Det ble i 2015 utbetalt totalt 153,9 MNOK i honorar til norske og internasjonale utøvere. På generelt grunnlag virker 2015 å være et år hvor festivalarrangørene uavhengig av sjanger i stor grad har programmert norske utøvere.
  • De 93 av 95 av festivalene som leverte tall hadde med alle billettyper slått sammen 580 000 unike besøkende. Det er estimert et personbesøk på arrangement på 2,1 millioner, inkl. besøkende på gratisarrangement.
  • Samlede inntekter var 741 MNOK. Inntektsstrukturen viser at festivalenes egne inntekter ekskludert billettsalg (privat støtte og salgsinntekter) utgjør i verdi omtrent tilsvarende den statlige eller totale offentlig støtte.
  • Privat støtte (sponsor- og barteravtaler) tilsvarer omtrent 90 prosent av den statlige støtten, mens de totale egeninntekter eks. billettsalg sammenlignet med totale offentlige tilskudd er jevnstore. Billettinntekter tilsvarer 35 prosent av de samlede inntekter.
  • 20 000 frivillige var engasjert til å jobbe for festivalarrangørene før og under avvikling av arrangementet. De frivillige arbeidet til sammen 419 000 timer,
  • Totalt antall hel- og deltidsstillinger omregnet til årsverk tilsvarer 191. Median antall årsverk i driftsorganisasjonen utgjør 4,53 for tidligere knutepunktfestivaler, 2,00 for klassisk, 1,30 for ikke musikk, 1,20 for jazz, 0,90 for rock/pop og 0,50 for folkemusikk. Viser har så pass få ansatte at det ikke gir mening å gjøre beregning. 
  • Kostnader til vakthold utgjorde totalt 13, 2 MNOK og politikostnader 1,8 MNOK. Dette er hovedsakelig en større utgiftspost for rock/pop og knutepunkt, i mindre grad for jazzfestivaler.
  • Festivalenes samlede utbetaling av vederlag til TONO er rapportert til å være 5,6 MNOK.