Illustrasjonsbilde: Polititet nyter god stemning på Øyafestivalen 2015. Foto: NKA.
Illustrasjonsbilde: Polititet nyter god stemning på Øyafestivalen 2015. Foto: NKA.

Norske Konsertarrangører krever slutt på politikostnader

03.11.2017

Norske Konsertarrangører har i mange år krevd at politikostnader til arrangementer skal anses som et offentlig anliggende og ikke belastes arrangører.

Dette var hovedbudskapet når NKA var i høring i Justiskomiteen på Stortinget i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet. Komiteen viste stor interesse, og dette vil være en sak NKA følger opp fremover.

Les våre forslag til endringer i budsjettet her:


Norske Konsertarrangørers innspill til Statsbudsjettet 2018 – Familie- og kulturkomiteen
Norske Konsertarrangørers innspill til Statsbudsjettet 2018 – Beredskaps- og justiskomiteen

 

Innlegg på høring i Justiskomiteen 03.11.2017

Norske Konsertarrangører (NKA) er landets største interesse- og kompetanseorganisasjon for konsertarrangører og representerer over 330 festivaler, klubber, spillesteder, konsertforeninger, studentsamfunn og kulturhus.

 

Vi er her i dag for å snakke om konserter og festivaler. Ikke vanlig kost for justiskomiteen, men det er en viktig del av hverdagen til veldig mange. Faktisk er konserter det mest populære kulturtilbudet i Norge, og 6 av 10 nordmenn var på konsert i 2016. Ikke minst er festivaler blitt et veldig viktig treffsted for mange. Festivaler har kommet for å bli, det er nærmere 1000 festivaler her i landet, og det kommer stadig flere.

 

Dessverre er ressursmangelen i politiet er så stor at noen steder er politiet helt avhengig av inntekter fra våre medlemmer for å dekke kostnadene sine. Våre festivalmedlemmer har kostander på 10-15 millioner til å dekke ekstraordinært politioppmøte under sine arrangementer. Disse kostnadene er en stor belastning for festivalene, og vi opplever store forskjeller mellom politidistriktene i hvor store overtidskostnader som festivalene bes dekke.

 

De siste to årenes økte trusselvurdering har også medført at økte krav til polititilstedeværelse og sikringstiltak pålegges arrangørene. Dette er tiltak som ensidig pålegges og som forventes dekket av arrangør, selv om det dreier seg om et generelt forhøyet trusselnivå mot befolkningen. Vi opplever en stor variasjon av hvilke tiltak som pålegges av lokale politidistrikt, og hvor store investeringer som kreves. Det er derfor behov for nasjonale retningslinjer for hvordan politidistriktene skal forholde seg til økte trusselvurderinger og hvilke kostnader som kan pålegges lokale arrangører for å sikre samfunnsberedskapen.

 

Det er gledelig å lese at Regjeringen foreslår å øke politiets driftsbudsjett med 100 millioner kroner i frie driftsmidler i 2018, der politidistriktene skal prioriteres. Dette er i tillegg til de 300 millioner kroner som ble bevilget i fjor. Altså en økning på 400 millioner fra 2016. Regjeringen melder videre at det er politiet selv som må bestemme hvordan disse midlene skal disponeres.

 

Vi håper dette vil føre til at politiet i mye større grad vil se på tilstedeværelse på kulturarrangementer om en naturlig del av sin drift, og i større grad kan ta ansvar for publikum innenfor egne bevillinger. Og her mener vi at Justiskomiteen bør gi politidistriktene en føring på at de kan starte med å forholde seg til det som står i lovverket.

 

Politiet har i dag en innretning for å kreve refusjon fra arrangør ved særlig politioppsyn. Forskriften ”Refusjonskrav ved særlig politioppsyn etter politiloven § 25” er basert på flere prinsipper for når det kan kreves refusjon som politiet i stor grad velger å se bort fra i dag;

  • Utgangspunktet er at politivakthold, også ved allment tilgjengelig arrangementer, så vidt mulig bør dekkes opp med mannskaper på ordinær tjeneste. Mannskap på ordinær tjeneste kan det ikke kreves refusjon for. 


Når det så tildeles 400 millioner årlig i ekstra midler til politidistriktene, mener vi det må være rom for å løse oppsyn på offentlige arrangementer innen normal tjeneste.

  • I de tilfellene hvor det jevnlig, f.eks, på samme tid hvert år, avholdes arrangementer som vil kreve særskilt politioppsyn, bør dette tas hensyn til i politiets planlegging av virksomheten. Dette kan f.eks, skje ved at tjenesten legges om for det aktuelle tidsrom. Det forutsettes at politiet har vurdert slike muligheter før det fremsettes krav om refusjon overfor arrangør. 


Festivaler har blitt en fast, etablert del av de fleste lokalsamfunn, og de fleste små og store tettsteder og byer har minst en festival i året. Festivaler som har holdt på i flere år må regnes som dekket av begrepet ”faste, årlige arrangementer”

  • Politidirektoratet understreker samtidig at fastsettelsen av politioppsynets omfang bør skje i dialog med arrangøren og under hensyntaken til hvilke deler av vaktholdet som kan overlates til arrangørens egne vaktmannskaper.
  • Politidistriktene oppfordres også til sammen med arrangøren å gjennomgå erfaringene fra avholdte arrangementer med sikte på bl.a. å undersøke mulighetene for reduksjon og forenklinger av vaktholdet og det særlige politioppsynet for øvrig.


I dette ligger det en forutsetning om at det skal søkes å begrense politioppbudet. Men vi har eksempler på festivaler som blir avkrev 400.000,- i politikostnader i forhåndsbetaling for i det hele tatt å få utstedt arrangementsløyve. Da er det politiet som helt og holdent selv vurderer hvor mye mannskap som trengs til hvilke tider gjennom uka. Arrangør selv får ofte ikke være med å diskutere dette ut fra egne beredskapsplaner eller møter med politiet, eller medvirke til å planlegge oppgavene for politiet.

 

Dette er dessverre ikke et unikt eksempel. Våre medlemmer opplever at politidistriktene og lensmannskontorene rundt om i landet har helt ulike tolkninger av refusjonsforskriften, og behov for politiets tilstedeværelse på arrangement. Vi kan ikke ha så store forskjeller i praksis mellom politidistriktene, og innen samme lensmannskontor. Det er en utrolig skeivfordeling og urettferdig praksis.

  • Unnlatelse av å fremme refusjonskrav bør forbeholdes arrangementer av ikke­-kommersiell karakter. 


Det bør være et krav, og ikke kun en anbefaling, at frivillige og ideelle arrangører i sin helhet fritas fra politikostnader, da de ikke har et kommersielt formål.

  

Konklusjon

For å sikre at publikum blir ivaretatt på en best mulig måte, er det bra at det settes av økte ressurser i politiet. Ressurser til å koordinere og planlegge arrangementer sammen med kulturlivet, og ikke mot. Og ressurser nok til at politiet kan prioritere å ivareta sikkerheten til sitt eget publikum.

 

Vi må bort fra løsningen der politiet skyver belastningen over til ideelle aktører som forsøker å skape verdifulle opplevelser og økt samfunnsnytte, der en allerede marginalisert bransje blir påført krav om å betale politiet for å gjøre jobben sin.

 

Festival- og konsertarrangører øker livskvaliteten til store befolkningsgrupper over hele lander, de skaper bolyst og bygger lokalsamfunn. La derfor konsertarrangørene konsentrere seg om det de kan – å lage gode konsertopplevelser, så kan politiet få ressurser til å gjøre det de kan - forebygge og skape trygghet.

 

Vi ønsker derfor at refusjonsordningen for politiets tilstedeværelse på arrangementer fje<rnes fra Justisbudsjettet – og at post 02 refusjoner, under kap 3440 Politidirektoratet reduseres med 36 millioner.