Norsk Rockforbund oppsummerer konsertåret 2008

18.12.2008
Admin har vært land og strand rundt på konserter og festivaler i året som gikk. Vi er IKKE noe musikkpoliti men nå på tampen av året er en uhøytidlig status over våre konsertopplevelser i 2008 på sin plass:

1010834_applause

Hva har vært oppturer/nedturer, årets kjedeligste og årets tåreperser, hva vil vi se mer av og hva vil vi helst glemme…

Monicas topp ti og litt til…

Et år hvor danskene kom som et skudd, og jeg nesten ikke husker noen konserter fra Øyafestivalen – enda jeg vet jeg så bla Fleet Foxes og syns det var fantastisk. Jeg skylder på solstikk og en lang festivalsommer.. Og jeg oppsummerer året med at det ikke var de stooore høydepunktene, og at de gamle ikke alltid er best, og at det går an å grine på hip hop-konsert:

I alfabetisk rekkefølge
• Analogik (DK) – Checkpoint Charlie Stavanger (NMW)
• Band of Horses – Rockefeller
• Bonnie Prince Billy – Roskildefestivalen
• Cyaneed – Elverum Bluesklubb
• Mark Olson / Gary Louris (ex- Jayhawks ) – Norwegian Wood
• Fanfarlo – Mono
• Real Ones – Parkteatret, Amnestykonserten
• Seigmen – Operaen
• Sigur Ros – Øyafestivalen
• Veto (DK) – by:larm

Årets Nedtur: 1) Altså å sette mine gamle helter i REM i Valhall burde det vært dødsstraff for! Ræva lyd, lunken øl og rett ut utrivelig. Legg ned Valhall som “konsertsted”!!! 2) Alice Cooper på Norway Rockfestival. Bra festival, elektrisk stemning og heltent publikum. Gammal, sliten, patetisk klovn på scenen. Tilgi meg folkens !!

Årets tåre-perse: The Streets på Roskilde (!)

Årets “dette er jo jævlig bra og utrolig legendarisk, men ikke akkurat allsang heller da” – Radiohead på Roskilde-festivalen

Gry’s topp 10 konserter I 2008, uten rekkefølge for øvrig:

• Wildbirds & piece drums på by:larm – Holy Christ for en konsert!
• Dum Dum på Slottsfjell Festivalen – Jeg var så nostalgisk og samtidig så stolt av Slottsfjellet (vestfolding) at tårene spruta!
• Morten Quenhild på Kongsberg Jazzfestival – Her grein jeg rett og slett fem ganger. Sterkt!
• Lars Horntveth med KORK på Øya festivalen – Svoger, I love you! Anbefaler alle å sjekke ut siste plata.
• Stevie Wonder på Hamar – Sittende konsert i Vikingskipet blei en herlig ”danse mellom stolene”-opplevelse.
• Ingrid Olava på Moi festivalen – for ei dame!
• Real Ones på Small Places kick off – Et fantastisk band som leverte nok en fantastisk bra konsert!
• choir of young believers på Folken – Dansk duo som overrasket på Nordic Music Week
• Hanne Hukkelberg på SXSW – Pressen mingla rundt scenen og blitzlyset stod. Sånt gjorde en nervøs manager glad og stolt!
• Atomic på Victoria – Nok et sinnssykt bra band som leverte utrolig bra som alltid!

Disse var også bra!

• Amadon & Miriam på Slottsfjellfestivalen
• Big Bang, sxsw
• Truls & trees på Folken
• Cyaneed, NRF landsmøte
• Gatemusikanter ved Casa de la musica, Cuba
• Alisson Krauss & Robert Plant på Spektrum
• Petter Carlsen, Harstad
• Årets festligste konsert: Dimmur Borgir, Hove festivalen
• The National Bank på Rockefeller
• choir of young believers på Folken
• Thom Hell på Parkteateret
• Marit Larsen på Parkteateret
• Dungen på Parkteateret

Marianns Topp ti:

1. Mark Lanegan & Isobell Campbell: Parkteateret, Vakkert, vart og inderlig fra 2 av rockens ytterpoler
2. Grinderman: Øyafestivalen; Nick Cave i kjempeform, primitivt og direkte
3. My Bloody Valentines; Øyafestivalen; Støymur av gitarer, meditativt og innadvendt fra 90 tallets store indieband
4. Sonic Youth: Øyafestivalen, fantastisk konsert fra alternativrocken godfedre (og mødre)
5. Einar Stenseng: Bylarm: skranglete og melankolsk fra uslepen juvel i Nick Cave gata, som har tilhørt Berlins neofolk miljø
6. Madrugada; Norvegian Wood, avslutningsturne til et stort band. Honey Bee er utsøkt vakkert
7. Katzenjammer: Bylarm: Balkanpop, humør og talent fra Norges blideste jenter
8. Lionheart brothers: Parkteateret/Small Places Tour; glad pop psycheldelia fra Brødrene Løvehjerte
9. Iron & Wine: Øyafestivalen, til tider sær indie-country, Mer upolert live enn på plate (og det er bra!)
10. Fleet Foxes: Øyafestivalen, Beach boys og 60 tallet, folk og pop i salig blanding, fungerer topp live

John Olav’s konsertliste:

Merket at det ikke har vært noe stort konsertår for meg. En topp 5 liste hadde faktisk vært svært mye lettere. Konsertene under kan likevel forsvare en plass på topp ti. Aller best hadde jeg det på Håkan Hellstrøm på Øya. Aller morsomst var Egil Olsen på Giske, mest energisk var Health, største overraskelse var NED/Internettet.

Rekkefølgen er til dels tilfeldig…

• Håkan Hellstrøm – Øya
• Hilde Marie Kjersem – Parkteatret
• Egil Olsen – Sommerfesten på Giske
• Motorpsycho – Rockefeller
• Robert Plant & Allison Krauss – Oslo Spektrum
NED/Internettet – Pleasure Party, Arno, Notodden
• Health – Øya
• Dinosau – Sommerfesten på Giske
• The National – Øya
• Real Ones – Folken

Ellers har jeg brukt året til å bli skuffa over opptil overhypa, norske band. Ingen nevnt, mange glemt…

Beste festival: Skral festival, med Sommerfesten på Giske som en god nummer to.
Beste produksjon: Madrugada, Skral
Kjedeligst: Madrugada, Skral
Kjedeligst at jeg ikke fikk med meg: Tom Waits et eller annet sted i Europa og Raconteurs på Hove.

Runa ’s konsertopplevelser i 2008

Ti på topp i opplevd rekkefølge

1. Gorgoroth, Inferno
2. Taake, Svarttjern og Nattefrost, Elm Street
3. Hocico, Wave Gotik Treffen, Leipzig
4. Fields of The Nephilim, Wave Gotik Treffen, Leipzig
5. Judas Priest, Roskilde
6. The Dillinger Escape Plan, Roskilde
7. Trampled Under Foot, Notodden Bluesfestival
8. Nick Cave, Øya
9. Don Juan Dracula, Øya – Natt
10. Analogik, Nordic Music Week

Årets nedtur: Ministry; gamle, fete og for slitne til å dra i gang Psalm 69. Hadde med en slesk bassist som hadde øya mer klistra på pupper og lår i mosh – pit’n enn på strengene – BAD!!

Årets oppturer: Vanskelig men må bli Gorgoroth på topp med Judas Priest og Hocico på delt andre plass. Gorgoroth fordi de leverer ”True Norwegian Black Metal” på sitt beste og hadde et sceneshow på Inferno som var herlig minimalistisk-satanistisk – Her var det ikke mye bløtkake!
I motsetning til Ministry var gamle-far Judas usannsynlig sprek. Dro på meg ”nesten-whiplash” og gåsehud så stiv som halvdags skjeggebust. Stinn av forventning så jeg Hocico i Tyskland på WGT. Diabolske, sinte, unge menn fra Mexico som lager knallhard EBM fra en skitten, beksvart undergrunn. Autentisk indiansk stammedans på scena og atombomber på storskjerm i en sal med 10 000 som tok helt av – festivalens absolutte høydepunkt!

Årets kjedeligste: N.E.R.D Jeg ville så gjerne – rigga meg til med to kalde og sola i ryggen på fantastiske Øya… men var like kjedelig som å se maling tørke…. Mista det hip-hop toget jeg.

Årets funn: Analogik fra Danmark. Usedvanlig dansbar glad-melankoli med bla. fele, blåse-synth, obskure 30-talls samples og julenissen på vokal. Alt i en herlig ska-reagge/funk/etnisk/sigøyner miks. Ble helt forelska gitt. Arrangører, kjenn deres bookingstid!!