Ikke noe «stasbudsjett»

11.10.2007
"Jeg er fryktelig lei av at de store institusjonene og kulturbyggene alltid er vinnerne i statsbudsjettet." Monica Larsson, daglig leder i Norsk Rockforbund, er spaltist i Nationen. Denne gang skriver hun om den enorme skuffelsen som statsbudsjettet 2008 var for grasrota i norsk rock.

Det er en dag hvert år som er veldig spesiell for oss som jobber interessepolitisk, nemlig den dagen statsbudsjettet blir lagt frem. Hvert år håper jeg at det blir et «stasbudsjett» for norske arrangører og norsk rock. For min egen del var det knyttet enormt store forventninger til statsbudsjettet for 2008, men dessverre ble budsjettet en stor skuffelse for grasrota i norsk musikk.

Etter at sittende regjering vant valget for to år siden, så vi for oss at Trond Giske skulle oppfylle egne løfter i Kulturløftet, som blant annet sier: «Vi mener at alle skal ha mulighet til å oppleve levende musikk. Det må derfor utvikles flere spillesteder, og det trengs flere arrangører. Støtte til spillesteder, lokale arrangører, festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i denne satsingen».

Skuffelsen er derfor stor når rocken utpekes som budsjettvinner i 2008, mens ingen av de nevnte områdene er løftet i det hele tatt. Rocken får ifølge kulturministeren like mye som Operaen i 2008, nærmere bestemt hele 42,5 millioner kroner. En svimlende sum. Men fakta er at Rockmuseet i Trondheim stikker av med hele 38 millioner kroner av disse 42 millionene. Med andre ord et nødvendig og hyggelig løft for museumssektoren innenfor rock, men denne bevilgningen har ingenting med levende norsk musikk å gjøre.

Det er ærlig talt ikke noe stas for en lobbyist og være misfornøyd med en kulturminister som er usedvanlig engasjert, kompetent og som tilfører kulturlivet en halv milliard ekstra dette året. Så hvorfor er jeg så misfornøyd og oppgitt akkurat nå? Fordi jeg er så fryktelig lei av å motta småpenger. Grasrota i norsk rock blir bedt om å være fornøyd med en million her og der, mens det alltid er de store institusjonene og kulturbyggene som er vinnerne, med ti, tyve og femti millioner kroner i økning.

Grasrota i norsk musikk er de som holder musikken i live 52 uker i året. Hverdagsheltene, idealistene, de frivillige. Arrangører, artister og apparatet rundt. Som politisk målsetting for 2008 hadde derfor Norsk Rockforbund jobbet hardt for mer penger til nettopp disse grasrotfeltene: Klubbstøtteordningen, øvingslokaler og regionale kompetansesentre for rock. Riktignok fikk musikkverkstedordningen en gledelig økning på 2,5 millioner kroner og Turné- og Arrangørstøtten (TARP) økte med en million. Men utover disse småpengene: Ingenting.

Den sittende regjeringen har i denne perioden en historisk sjanse til å utjevne forskjellsbehandlingen mellom sjangrene i norsk musikkliv. Det er derfor så skuffende at kulturministeren ikke benytter seg av denne enestående sjansen. I dette statsbudsjettet opprettholder han derimot den diskrimineringen rocken har blitt utsatt for i flere tiår. Som et eksempel får symfoniorkestrene en økning på 24,7 millioner kroner, og Oslo-Filharmonien alene mottar 99 millioner kroner i året. Arrangører og hverdagsheltene sitter igjen med smuler fra de rikes bord. Hvorfor ikke «klinke» til og for en gangs skyld og investere i rockfeltet så det virkelig monner?

Vårt mål er at klubbene, på tvers av sjanger, skal opp på samme støttenivå som festivalene. Festivalstøtteordningen er i dag på oppunder 30 millioner. Klubbstøtteordningen er til sammenligning på 1 million kroner, og TARP på ca 9 millioner. Ønsker vi levende musikk i hele landet, hele året, må vi satse på klubbene og de lokale rockemiljøene, som er bærebjelken i norsk musikkliv. Uten aktive klubber som ferske band kan vise seg frem på, stopper talentutviklingen i Norge. Ingen band debuterer som kjent på festivalene.

Ikke noe særlig stas i årets statsbudsjett altså. Og da var det et helt år til neste gang.