Miljø og samfunnsansvar

Begrepsavklaring
Det brukes mange ulike begreper knyttet til miljø og samfunnsansvar. Det tillegges også ulikt innhold i de ulike begrepene, men her er noen definisjoner slik at du finner ut av hva som passer best for deg:

 

Bærekraft (eng. Sustainability) – innført av Gro Harlem Brundtland i 1987 er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn. Ofte knyttet til bedrifters triple bottom line og people, planet, profit. Begrepet brukes ofte av politikere og miljøbevegelser for å begrunne at fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng, og for å argumentere for at kortsiktige økonomiske hensyn må vike plassen for langsiktige miljøhensyn.

Miljø eller miljøvern er den delen av bærekraft som omhandler eksistensgrunnlaget for planter, dyr og mennesker og kan hevdes å omfatte vern av både naturen (naturvern) og kulturlandskapet. Dette har blitt særlig aktuelt de siste 50 år da forurensede utslipp til naturen har økt dramatisk.
Miljøvern handler derfor i vid forstand om hvordan forbruket og brukermønsteret vårt påvirker det ytre miljøet og hvilke tiltak vi kan gjøre for å påvirke mest mulig negativt, samtidig som vi tar vare på menneskene og omgivelsene våre.

Klima er den delen av miljøarbeidet som omhandler klimagassutslipp. Menneskeskapte utslipp av klimagasser - som blant annet CO2 - regnes som hovedårsaken til klimaendringene, fordi drivhuseffekten forsterkes. Klimaendringene er endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren og som observeres i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder.
Les mer her: http://www.miljostatus.no/tema/klima/

Sosialt ansvar også kalt samfunnsansvar omtales mer i avsnittet under.

Økonomisk bærekraft handler om at den økonomiske driften i organisasjonen skal gå i balanse – i null eller helst i pluss. Du kan lese om sunn økonomidrift under økonomiavsnittet i wikien (lenke)

Les mer om ord brukt i miljøsammenheng her: http://www.miljolare.no/info/ordliste/

Oppstart av miljøarbeidet

For å lykkes med miljøarbeidet er det viktig å ta utgangspunkt i egen organisasjon. Miljøarbeidet er noe som bør integreres naturlig i kjernevirksomheten til arrangører og ikke noe en gjør ved siden av. Vær realistisk! - det er bedre å begynne et sted og heller utvide målene etterhvert.

Et godt miljøarbeid begynner også med planlegging og kartlegging. En viktig forutsetning er at miljøtankegangen er forankret i ledelsen og ellers i organisasjonen. Dette fordi det skaper troverdighet og engasjement nedover i systemet, men også utad for publikum, samarbeidspartnere og publikum.

Det er viktig å sette av nok ressurser i form av tid og penger. En person med kunnskap og engasjement til å drive frem miljøarbeidet bør få rollen som miljøansvarlig i organisasjon. Men det er viktig at det også nedsettes en miljøgruppe fra alle sentrale deler av arrangementet (teknisk, innkjøp, rigging osv.).

 

Kartlegging av miljøarbeidet

Det er nå viktig å finne ut status. Hva er gjort innen miljøarbeid? Hvordan påvirker arrangementet miljøet per i dag? På hvilke områder kan det ha størst effekt å sette inn tiltak? Alle faktorer som er relevante bør tas med; Avfall, transport, energi osv.

Måling trenger ikke å være vanskelig, men det må settes av tid, ressurser og utstyr til dette. F.eks. finne tall på hvor mye søppel som ble levert inn usortert, vannmåler og strømmåler. Først når en vet hvor den største miljøbelastningen er, kan en sette inn spesifikke tiltak. En stor fordel ved å måle miljøbelastningen er at en vil ha tall til å sammenligne effekten. Hvor mye har en spart miljøet for? I tillegg vil en også se hvor mye en har spart av driftskostnader. Dokumentasjon skaper også motivasjon.

 

Å sette mål på miljøarbeidet

Ved å kartlegge finner en hvordan man påvirker miljøet mest. Det er da viktig å sette seg noen konkrete mål med miljøarbeidet. Hva ønsker en å oppnå og på hvilke områder. Målene bør være mest mulig konkrete og realistiske. Samtidig er det ikke noe i veien for å ha noen ambisjoner som krever endringer. Det er også viktig at målene er målbare for å kunne kontrollere at de nås.

 

Lag en handlingsplan

Med utgangspunkt i kartleggingen har en nå funnet ut status på de forskjellige områdene. En handlingsplan kan settes opp på forskjellig måte, men bør inneholde minimum:

  • Velg dere satsningsområde/tema (innkjøp, mat, avfall, energi, transport)
  • Konkrete tiltak
  • Sett tidsfrister
  • Velg noen som er ansvarlig for oppgaven(e)
  • Mål resultat (gevinst)

Det er viktig å følge opp miljøarbeidet under arrangementet. Et godt system med loggføring på de forskjellige områder kan lette rapportering i etterkant.

For mer utfyllende informasjon les mer i Miljøhandboka.

 

Miljøsertifiseringer

Det finnes flere miljøsertifiseringer man kan velge som arrangør. Generelle miljøledelsessystemer som ISO 14001, FEE og EMAS, samt arrangørspesifikke sertifiseringer som Miljøfyrtårn m/ bransjekrav 59 for grønne arrangement, ISO 20121 eller den britiske standarden A Greener Festival Award og YOUROPE sin sertifisering for deres medlemmer, Green n Clean. Kriteriene for FEEs Grønt flagg, Miljøfyrtårn og EMAS finnes på internett. Innholdet i forskjellige ISO-standarder må kjøpes. Miljøfyrtårn er vanligst i Norge og vi redegjør kun for denne her.

 

Miljøfyrtårnsertifisering                          

Miljøfyrtårn som tilbyr sertifisering av hele virksomheten – både drift og arrangementet – og sertifikatet gjelder i tre år. Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning; et enkelt program for miljøledelse og miljøoppfølging.

Miljøfyrtårn har to rekker med krav: generelle krav som inkluderer pålagte lover og forskrifter, og spesifikke krav tilpasset hver bransje, f. eks. grønne arrangement. Bransjekrav for grønt arrangement omfatter arbeidsmiljø, innkjøp og materialbruk, avfall, transport, energi, utslipp og estetikk.

Virksomheten går gjennom en miljøanalyse sammen med en godkjent Miljøfyrtårn-konsulent og deretter skal den oppfylle bransjekrav tilpasset den virksomheten. Etter å ha oppfylt disse kan den sertifiseres som miljøfyrtårn. Listen over godkjente konsulenter finner du på deres nettside under lenker. Noen konsulenter har spesialisert seg på arrangement, for eksempel Greener Events.

En Miljøfyrtårnsertifisering er en god måte å vise at festivalen eller klubben tar miljøansvar. Det har særlig vært festivaler som gjennomgår denne ordningen, men det er ingenting i veien for at du som klubb også kan gjøre dette. Samtidig som en tar miljøansvar, får en også gjennomgått og kartlagt arbeidsmiljø for ansatte og frivillige og hvordan man kan spare penger på mer “økonomisk” drift.

 

Hvorfor bli Miljøfyrtårn?

Som miljøfyrtårn viser du at din bedrift, klubb eller festival tar både miljø og samfunnsansvar. Det er verdifullt på mange nivå å drive miljøansvarlig; det skal være lønnsomt, konkret, relevant og enkelt å sertifisere seg.
  • Lønnsomt: Det lønner seg både for bedriftens økonomi, helsen til de ansatte og frivillige, nærmiljø og miljøet globalt sett.
  • Konkret og enkelt: Tiltakene og metodene er konkrete og målbare.
  • Relevante: Tiltakene er tilpasset den enkelte virksomhet/bransje. Stiftelsen Miljøfyrtårn har kompetanse til å sette i gang prosesser som både bedrer økonomi og miljøregnskapet.

Se mer info på Stiftelsen Miljøfyrtårn sine nettsider her

 

Grønne arrangement (last ned her)

 

Kort om de øvrige sertifiseringsordningene

Mer omfattende miljøstyringssystemer kan innføres ved å bruke ISO-standarder. Et miljøledelsessystem eller styringssystem handler om driften. Det handler om hvordan virksomheten strukturerer, organiserer og administrerer arbeidet. Det stilles krav til rutiner og rapportering, og virksomheten må arbeide kontinuerlig for å redusere sin miljøpåvirkning.

Tre relevante standarder for festivaler og arrangementer er ISO 20121, ISO 14001 og EMAS. Systemene er bygd opp annerledes enn Miljøfyrtårn og Grønt Flagg. I stedet for en rekke krav felles for alle, innfører arrangøren et system for ledelse som inkluderer planlegging, utføring, kontroll og korrigering som fører til at arrangement setter gode krav til seg selv. Sertifiseringen går ut på å kontrollere at gode rutiner for å utarbeide mål som vil gi størst forbedring, samt å dokumentere resultater og avvik, er godt innarbeidet i alle nivåer hos arrangøren.

ISO 20121 beskriver ledelsessystemer for bærekraftige arrangementer og hvilke elementer som må være på plass for at bedriften skal kunne øke sitt samfunnsansvar og redusere sitt miljømessige fotavtrykk.  ISO 14001 er en standard for miljøstyringssystemer. EMAS, som står for Environmental Management and Audit Scheme er et komplett miljøledelsessystem med veiledning i 10 trinn som tar utgangspunkt i ISO 14001-standarden. EMAS er EUs godkjenning av miljøprestasjoner, innført i Norge via forurensningsloven. Det er foreløpig ingen norske sertifiseringsfirma som kan sertifisere arrangementer etter denne ordningen.

 

Hvorfor satse på miljø?

Som arrangør er det ofte konsertopplevelsen som er i fokus. Gode konsertopplevelser er gjerne hovedmålet med arrangementet. Men med konsertglede følger det også et ansvar for å ta vare på omgivelsenene, naturen, kulturen, menneskene og miljøet.

Det er mange årsaker til at det er viktig å satse på miljø;

  • Global oppvarming og klimaendringer, naturmangfold og kulturminnevern. Utfordringene øker stadig og musikkbransjen som del av samfunnet bør være sin rolle bevisst.
  • God miljøpolitikk er også god merkevarebygging. Det handler om hvilke verdier du vil formidle. Stadig flere bedrifter og sponsorer søker samarbeidspartnere som har en tydelig miljøprofil og tydelig handlingskraft. Undersøkelser viser også at publikum ønsker miljøvennlige alternativer.
  • Et godt miljøarbeid, med dokumenterte tiltak gir et troverdig inntrykk både utad for sponsorer og publikum, og innad for artister, frivillige og ansatte.
  • Et godt systematisk miljøarbeid gir god oversikt over ressursbruk og verdiskapning i egen organisasjon

 

Samfunnsansvar

Det finnes flere definisjoner på samfunnsansvar (CSR) Corporate Sosial Responsibility. Den er blant annet definert gjennom FNs Global Compacts ti prinsipp. Dessuten har ISO utarbeidet en standard for å implementere samfunnsansvar, ISO 2600. 

Miljø og samfunnsansvar henger sammen. Vi har alle et ansvar for å utvikle samfunnet i bærekraftig retning. Som arrangør har du mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen i positiv retning. I tillegg til å skape gode konsertopplevelser og gjøre praktiske miljøtiltak, er du i en unik posisjon til å formidle et budskap.

Det er forskjellige måter å vise samfunnsansvar på. Helhetlig miljøarbeid handler også om å ta vare på ikke bare naturen, men også samfunnet og kulturen rundt deg. Det handler om hvilke verdier du som arrangør vil formidle. Stadig flere bedrifter har for eksempel etiske retningslinjer ved sine innkjøpsordninger. I valg av samarbeidspartnere er det derfor viktig at denne gir gjenklang i de grunnverdier organisasjonen har.

En annen måte å vise samfunnsansvar på, er å samarbeide med lokale krefter og dermed gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Eller å ha et humanitært fokus som del av formålet. Finn det som er naturlig for din organisasjon, men la deg gjerne inspirere av andre arrangører. Som gode eksempler på humanitært fokus kan nevnes Østkanten Bluesklubb som årlig markerer Amnesty sitt menneskerettighetsarbeid med et eget arrangement. Roskildefestivalen i Danmark har siden starten gitt sitt overskudd til veldedige formål gjennom Foreningen Roskilde Festival. Organisasjonen deler ut penger til humanitært, kulturelt og allmennyttig arbeid for mennesker verden over.

 

Klimagassutslipp

Som arrangør kan du ta et ansvar for å redusere arrangementets klimautslipp og oppfordre frivillige, artister, publikum og samarbeidspartnere til å gjøre det samme. For å kunne redusere dine egne klimagassutslipp må du først vite hva arrangementet slipper ut.

Gjennom Miljøfyrtårn får du utarbeidet et relativt godt klimagassregnskap gjennom selvrapporteringen hvert år. Det er også mulig å hyre inn ekstern hjelp dersom man ønsker å utarbeide et mer omfattende regnskap. Det viktigste er likevel å få en relativt god oversikt over hvilke deler av driften som fører til de største utslippene.

Når du har fått tall på strømforbruk og transport av varer og folk, kan du sette i gang med konkrete klimatiltak på disse områdene. Det viktigste er å redusere egen påvirkning først.

 

Tips

  • Bli miljøfyrtårnsertifisert. Da kan du benytte deg av Miljøfyrtårns verktøy
  • Pass på å be om dokumentasjon fra tredjepart for å få et godt nok grunnlag for regnskapet (bilag, miljøsertifikat etc.)
  • Gå gjennom regnskapet for å regne ut klimagassutslipp knyttet til egne flyreiser eller bruk av bil (bensin/diesel forbruk)
  • Lag en klimaplan basert på klimaregnskapet. Finn ut hvor det oppstår store utslipp og om det er noen tiltak som kan redusere disse utslippene

 

Innkjøpsrutiner

Gode innkjøpsrutiner er både god økonomi, bra for miljøet og etisk riktig. Når dere kjøper inn en vare eller tjeneste påvirker dere samtidig forvaltning av ressurser, forbruk av energi, utslipp av kjemikalier og transport og ikke minst avfallsproduksjon.

 

Start med å kartlegge dagens situasjon

  • Hvilke rutiner og instrukser eksisterer for innkjøp?
  • Har dere en innkjøpsansvarlig eller er innkjøpene spredt hos mange personer? Hvordan velges leverandørene?
  • Finnes det standardiserte maler for forespørsel og kontrakter?
  • Stiller dere miljøkrav, evt. hvilke?

 

Gode innkjøpsrutiner vil sikre at:

  • Det vurderes om det er nødvendig å kjøpe noe i det hele tatt
  • Det vurderes gjenbruk der det er mulig
  • Det ikke kjøpes mer enn nødvendig
  • Riktig produkt blir kjøpt inn
  • Festivalen har bedre økonomistyring
  • Sørg for at riktig produkt blir kjøpt inn og at det ikke kjøpes mer enn nødvendig
  • Lag en innkjøpsinstruks. Beskriv hvordan dere vil prioritere innkjøp og valg av leverandører
  • Kartlegg behov god tid i forveien, og sjekk behovene mot lagerbeholdning før man velger å gjøre nye innkjøp
  • Sjekk om leverandøren ubrukte produkter i retur
  • Krev at leverandører tar emballasje i retur!
  • Sørg for å få så kortreiste produkter som mulig, og koordiner transport slik at både kostnader og utslipp blir redusert
  • Prøv å begrense produkter som må sorteres som spesialavfall
  • Sørg for god lagring slik at det som lagres ikke blir ødelagt!

Ved innkjøp bør dere favorisere god kvalitet og lang levetid. Lang levetid på produkter gir høyere utnyttelse av ressurser og er god økonomi. Lave driftskostnader vil ofte gjenspeile reservedeler, reparasjoner og ikke minst energiforbruk i levetiden. Men det kan også være riktig å velge et produkt med kort levetid, men med en uproblematisk avfallsfase: Engangs drikkebeger som kan komposteres eller resirkuleres kan være bedre enn engangsbeger som kan vare lenger men er problematiske å behandle som avfall. Ved å ha fokus på livsløpskostnader vil de økonomisk mest fordelaktige produktene kunne velges.

Les mer om innkjøpsrutiner og miljøvennlig konsertdrift i Miljøhåndboken!

Mat

Mat og drikke er også en viktig del av helheten ved et arrangement. Som arrangør har du også her mulighet til å tenke miljø.


Kortreist mat - Reduserer transport og gir særpreg

Ved å velge kortreist, lokal mat, støtter du miljøet som du samtidig også gir noe tilbake til lokalsamfunnet. I stedet for å bruke store mengder energi på å frakte varer over halve kloden, noe som fører til belastninger på miljøet, bør en heller gjøre lokal mat tilgjengelig. Her har du mulighet til å tilby mat du ikke finner andre steder. Dette bidrar til å gi arrangementet særpreg og identitet. Dette er også i mange tilfeller "Slowfood" som foruten særpreg også i mange tilfeller har gode helsemessige konsekvenser. Om du er på festival eller klubb, kan du også spise godt.

På Bondens Marked kan du få en oversikt over produsenter som har lokale mat/råvarer, driver i småskala størrelse og der råvarene er lokale og sporbare. Se nærmere på http://bondensmarked.no/produsenter . En del av disse produsentene driver også økologisk. 

 

Økologisk Norge

Et arrangement som jobber helthetlig med miljø bør også vurdere muligheten for å servere økologisk mat. Mat er blant delene av et arrangement som har et miljøavtrykk, og matserveringen blir en stadig viktigere del av identiteten til musikk- og kulturarrangementer. Norske Konsertarrangører har de siste årene hatt et samarbeid med Økologisk Norge. Dette betyr at du kan få gratis hjelp om du ønsker økologisk servering på ditt arrangement. Les mer om dette her.

Om man arbeider for en helhetlig miljøprofil passer økologisk servering godt inn. Fokus på økologiske varer er et viktig miljøvalg. I økologisk landbruk har man bærekraftig produksjon som mål i alle ledd, fra jord til planter, dyr og mennesker. Er ditt arrangement med på å støtte opp om økologisk matproduksjon blir du en del av en stadig økende gruppe som arbeider for miljøutfordringer på mange ulike plan. Økologisk matproduksjon er framtidsrettet og tilpasser seg de utfordringene som framtiden måtte bringe, for eksempel hva gjelder klimaendringer.

Hva har økologisk matproduksjon å si for miljøet, bærekraft og helse?

Økologisk matproduksjon har følgende grunnprinsipper: økologi, helse, rettferdighet og varsomhet. Det betyr at det legges innsats i å ta hensyn til et vidt spekter av faktorer, alt fra å ta vare på jorda for framtidas generasjoner, beskytte bønders rettigheter, spille på lag med de eksisterende økosystemene og til å være føre var hva gjelder negative helseeffekter av sprøytemidler og tilsetningsstoffer.

Når det gjelder å vurdere hvor viktig eller riktig det er å gå for økologisk mat er det et poeng å se på helheten av hva et økologisk landbruk innebærer. Faktorer som det kan være nyttig å ta med seg i vurderingen er føre-var-prinsippet, cocktaileffekter av ulike sprøytemidler (samt tilsetningsstoffer og øvrige fremmedstoffer i miljøet), artsmangfold, den historisk sett sviktende evnen til regulerende myndigheter til å gjøre en god nok vurdering av skadeeffekter av tilsetningsstoffer og sprøytemidler (det finnes mange eksempler på at tidligere godkjente stoffer har blitt forbudt) og at svært lite midler er blitt brukt på å forske på for eksempel helseeffekter av økologisk

 

Debio-godkjent arrangement
For å formidle til publikum at det gjøres en ekstra innsats for bærekraft og miljø velger flere festivaler og andre arrangementer å øko-sertifisere seg. Da synliggjøres det mer spesifikt hvor stor innsatsen er på dette området Debio-sertifisering består av en valørmerkeordning fordelt på tre nivåer: 

gull (minimum 90 % økologisk)
sølv (minimum 50 % økologisk)
bronse (minimum 15 % økologisk. 
Økosertifiseringsprosessen er for øvrig relativt enkel, siden det bare er én faktor som skal rapporteres: andelen økologisk mat. Har du kontroll på regnskapet ditt har du kommet langt.

Festivaler som ønsker å servere og profilere økologisk mat og drikke, må gjerne skrive dette på menyen, men for å kunne bruke det grønne Ø-merket, eller Debios valørmerker må en ha en godkjenning fra Debio. Det innebærer at man i forkant av festivalen sender inn en oversikt over hvilke retter som skal serveres og hvem som er produsent / leverandør av de økologiske råvarene.

 

Gratis veiledning for økologisk mat
Arrangementsveiledningen til Økologisk Norge startet allerede i 2003, da de inngikk et samarbeid med Øyafestivalen. I dag serveres det økologisk mat på en rekke større arrangementer landet rundt. Formålet med prosjektet er å utarbeide en permanent tilrettelegging av økologisk matservering for alle større arrangementer som ønsker å servere økologisk mat og drikke, og vil profilere dette. Med støtte fra Landbruksdirektoratet er dette et gratis tilbud til alle arrangører, både de som satser på full økologisk meny og de som vil ha et økologisk alternativ på sitt arrangement.

Du kan få hjelp til blant annet:

Meny
Leverandører
Koordinering/organisering
Profilering
Ønsker du å vite mer om hvordan du kan tilby miljøvennlig mat på dine arrangementer? Ta kontakt med Inge Lindseth i Økologisk Norge.  Medlemmer av NKA får prioritet i veiledningen.

Sjekk i tillegg ut nettsiden Arrangementsmat, der vil du finne mange tips  og verktøy til hvordan du kan gå fram.

Avfallshåndtering

Som arrangør må en bygge opp miljøarbeidet trinn for trinn. Et godt og synlig sted å starte med konkrete miljøtiltak er avfallshåndtering. I tillegg til den store miljøgevinsten kan du også spare penger på dette.

 

Hvorfor kildesortere?

Alle typer arrangement genererer mye søppel og den offentlige politikken på dette er at den som forurenser må betale for håndtering av avfallet. Innføring av kildesortering vil redusere avfallsmengden og dermed også kostnadene.

En undersøkelse gjennomført av YouGov for Norsk Gjenvinning viser at blant publikum ønsker 9 av 10 grønne festivaler. Nesten halvparten av oss mener det har betydning at det er tilrettelagt for kildesortering når vi er på festivaler og andre arrangement. Det er opp til arrangører å gjøre kildesortering enkelt for publikum. Rent praktisk med mange nok sorteringsstasjoner som er godt merket, men også gjennom holdningskampanjer og kommunikasjon. 

Før du begynner:

Kartlegg status: Hvilken type søppel finnes og hvor kommer det fra? Hvordan blir det håndtert i dag? Hva er mengdeforholdet og hvor mye koster det å levere det i dag? Hvem har ansvar for tømming og håndtering av avfallet?

Kontakt kommunen /totalleverandør: Avfall fra arrangører defineres som næringsavfall og kan leveres til returselskap. Ta kontakt med din lokale kommune for å finne ut hvordan den lokale avfallsplanen fungerer. Denne er nemlig forskjellig fra kommune til kommune. En totalleverandør kan sette opp en avfallsplan og tilrettelegge for kildesortering, levere rett utstyr, foreta opplæring, tømming og transport.

Det er fullt mulig å gjennomføre kildesortering på det nivå som er relevant for ditt arrangement, så kan en heller bygge på dette med flere fraksjoner etterhvert. Ta kontakt med ditt lokale avfallsselskap og hør hvilke dunker de kan levere.

Innfør pant: En god ide som fungerer godt hos f.eks. Øyafestivalen er å innføre pant på plastglass og annen emballasje. Dette medfører automatisk sortering av avfallet.

Samarbeid med lag og foreninger: Inviter lag /foreninger som f.eks en klubb, Natur og Ungdom eller idrettslag til å ta seg avfallssortering. De kan tjene litt penger til lokallaget og samtidig få et eierskap til arrangementet.

Vær bevisst dine innkjøp: Husk også at den beste måten å angripe avfallshåndtering på er å prøve å skape minst mulig avfall. Dette henger sammen med en god innkjøpspolitikk, gode lagerføringsrutiner, returordninger av ubrukte varer og ikke minst redesign og gjenbruk.

Energi og transport

Transport

Personer og varer skal flyttes på. Publikum skal reise til og fra arrangementet og eksterne aktører skal levere varer og tjenester til arrangementet. Transporten er åpenbart nødvendig for å avvikle arrangementet, så målet er å legge forholdene til rette for minst mulig og renest mulig transport. Her følger noen råd om hva dere bør tenke på under planlegging og gjennomføring av arrangementet.

  • Effektiviser kjøringen. Bruk el- bil eller lavutslipp bilder der dette er mulig. Det er også mulig å sende sjåfører på økokjøringskurs.
  • Motiverer og engasjer publikum til å ta kollektiv transport eller sykle. Mange arrangører har godt samarbeid med kollektivtransport.
  • Effektiviser artisttransporten. Det er viktig å sette inn tiltak der man kan, samtidig som en ikke kan endre på alt. En bør stimulere og oppfordre artister til å reise miljøvennlig om dette er mulig.

 

Interntransport

  • Utarbeid et program som medfører minst mulig forflytning. Det kan dere gjøre ved å begrense og samordne transportbehovet. Ha en transportavdeling eller transportansvarlig som lager kjøreruter i forkant av festivalen
  • Legg til rette for mest mulig samkjøring av både varer og personer for å redusere transportmengden
  • Ta kontakt med ulike bilprodusenter og importører og undersøk om de er interessert i å låne ut lavutslippsbiler til ditt arrangement.
  • Etterspør biler med lave klimagassutslipp dersom festivalen leier biler
  • Legg til rette for bruk av telefon, pc og videomøter.
  • Ha en effektiv drift og vedlikehold av bilparken
  • Still miljøkrav til leverandører av transporttjenester (for eksempel krav til utslipp eller teknologi)
  • Vektlegg utslippsintensitet ved nyinnkjøp av biler
  • Vurder overgang til alternative drivstofftyper (elbil, hybridbil, biodiesel eller hydrogen)
  • Gjennomfør økokurs for aktuelle personer i organisasjonen

Transport knyttet til publikum og leverandører

  • Sett opp hyppige avganger med for eksempel busser til og fra lokalitetene. Hvis dette skal fungere er det nødvendig med god informasjon til deltakerne – både om avgangstider og stoppesteder. Sett opp godt med skilter og informer på selve området og for eksempel i programmet. Her kan dere ha både rutetider og kart som viser stoppesteder.
  • Informer også om flybusser og annen ordinær kollektivtransport.
  • Inngå samarbeid med transportselskap. Eksempelvis kan dere tilby billetter til arrangementet som inkluderer transport, eller som gir rabatterte billetter på kollektivtransport.
  • Utarbeid en reisepolicy hvor miljøeffektive reisemåter belønnes.
  • Tilrettelegg for bilpool og kameratkjøring gjennom tredjepartstjenester
  • Tilrettelegg for sykling ved å tilby en god sykkelparkering
  • Oppfordre artister til å velge miljøvennlige transportformer til og fra festivalen
  • Begrense tilgangen for parkering, for å redusere bruk av personbil til arrangementet.

 

Energi

Dette omfatter gjerne strømforbruk knyttet til driften av klubben eller festivalen, oppvarming og ventilasjon. Det er snakk å minimere bruk og få mest mulig ut av den bruken en har.

I 2015 ble den største europeiske bevissthetskampanjen for konsertarrangører gjennomført av EE Music. På deres nettsider finner du mengder av gode råd, best case-samlinger, håndbøker og annet.
Her trekker de frem følgende råd:

  • Analysér og forstå organisasjonens energibruk, energikilder og kostnader - hvor mye du bruker, når og på hva. Dette gjør du ved å følge med på energimåleren før og etter arrangement, enten direkte knyttet til større arrangement eller knyttet til gjennomsnitt i en periode. Måleravlesning bør være en del av oppgjøret (!) og følges nøye.
  • Bruk energien effektivt: redusér energibruken
  • Bruk fornybar energi: bytt til lav eller null karbon energikilder
  • Kommuniser og samarbeid: kommunisere med ansatte og entreprenører for å fremme energieffektiv atferd, engasjer publikum på energieffektivisering og fornybar energi, og samarbeid med andre i bransjen med å bygge og dele beste praksis.

 

Noen eksempler knyttet til strømbruk:

StrømUnder konserter blir det brukt mye energi i form av strøm og ofte aggregat. Der det er mulig vil det være en stor fordel å bruke faststrøm framfor forurensende aggregat. Et godt eksempel på dette var samarbeidet mellom Øyafestivalen og Hafslund energi (tidligere generalsponsor for Øyafestivalen). I 2010 innledet de et samarbeid om utskiftning av aggregat med faststrøm. Dette er også et godt eksempel på et fruktbart samarbeid mellom en bedrift og en arrangør med felles verdigrunnlag (jamfør samfunnsansvar). Øyafestivalen har siden starten vært svært opptatt av miljø og Hafslund som kraftselskap av fornybar energi. Se mer om samarbeidet med Haflsund og Øya her  
Led- belysning: Ved å ta i bruk led- belysning (Light admitting diode) som scenelys, vil dette medføre en betydelig energibesparelse og dermed vestlig mindre CO2 utslipp. Både lysstyrken og levetiden er lengre enn vanlig belysning og langt flere arrangører bruker dette på sine scener. Samtidig diskuteres det om det ofte kan være bedre å reparere gammelt utstyr i stedet for å kjøpe billig LED som ikke lett lar seg gjenvinne når det er ødelagt. Å investere i høykvalitetsprodukter er viktig.

 

Bevisste holdninger og rutiner

Det tyske prosjektet Green Club Index viste at holdningsarbeid blant ansatte er viktig. Ved å slå av utstyr og lys når det ikke er i bruk som for eksempel kjøleskap og vifter kan man enkelt og uten investeringer spare inn 10-30% av strømregningen.

Før logg og mål energiforbruket – en undersøkelse gjort av Greener Events i 2015 viste at de færreste arrangører kjente til sitt energiforbruk.


Kjøp riktige produkt og vedlikehold - Bruk sparepærer, kjøp energieffektivt utstyr, samt godt vedlikehold som støvsuging av luft- og lydanlegg har god effekt.