Kontraktjus

Avtaler danner grunnlaget for en stor del av arrangørdriften. Som en hovedregel bør alle avtaler gjøres skriftlig og signeres av alle parter. I Norge har vi avtalefrihet og formfrihet i avtaleforhold. Avtaleloven inneholder regler om ugyldige avtalevilkår, men det er viktig å være klar over at det skal svært mye til for at en avtale anses som ugyldig av domstolene på grunn av urimelige vilkår. Når det foreligger en skriftlig avtale, legges det til grunn at partene er enige om det som står i avtalen. Ved en eventuell uenighet mellom partene, er det først og fremst avtalen som blir lagt til grunn for en løsning. En utenforstående som skal tolke avtalen vil ta utgangspunkt i at partene var enige om avtalens innhold på det tidspunktet den ble inngått.

Kontraktsjus er et stort, komplisert og vanskelig felt folk utdanner seg i åresvis for å ha oversikt over. Vær obs på at mange av kontraktene man er borte i ikke alltid er tydelige nok på det de skal beskytte oss mot - tvister og uenigheter om ansvars- og kostnadsfordeling, dårlig stemning og vanskelige samarbeidsforhold. Husk å alltid lese kontrakten nøye, og ta gjerne kontakt med NKA dersom du er usikker.

 

Inngåelse av kontrakter- når er en avtale bindende?

Skriftlige avtaler bidrar til klarhet i avtaleforholdet, det vil si at når man inngår kontrakten blir man enige om hva vilkårene skal innebære og hvordan man skal forholde seg til kontrakten og eventuelle kontraktsbrudd. Formfriheten innebærer imidlertid at også muntlige avtaler, e-post og lignende er like bindende som skriftlige kontrakter. Unntak fra formfriheten er for eksempel arbeidsmiljøloven om arbeidskontrakter, stiftelsesdokument for aksjeselskaper og kausjonsavtaler. Avtalepartene kan bestemme seg imellom at en kontrakt ikke er gyldig før den er signert. Hvis ikke det er avtalt kan enighet mellom partene om vesentlige punkter bety at avtalen er bindende før den er signert.

Kontraktsbrudd

Avtaleretten bygger på prinsippet om at avtaler skal holdes. For at en avtale skal kunne heves, må det derfor foreligge vesentlig kontraktsbrudd. Det vil si at det må være avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse. Vesentlighetskravet tilsier at det må være brudd av en viss betydning. En avlyst konsert er for eksempel et vesentlig avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse og vil være grunnlag for å heve avtalen.

Force majeure

Force majeure er en uforutsett hendelse som ofte fritar partene fra ansvar slik at avtalen kan heves. Eksempler på force majeure er landesorg eller aske fra en vulkan som fører til stans i flytrafikken. Hendelsen må være utenfor partenes kontroll.

Heving og erstatning

Ved heving av en avtale sier man at partenes ytelser skal restitueres. Det vil si at man økonomisk sett skal stilles som om kontrakten hadde blitt riktig oppfylt. Dette innebærer normalt at partenes ytelser tilbakeføres, for eksempel ved at forhåndsutbetalt honorar eller kjøpesum tilbakebetales. Arrangørens tap kan ofte være høyere enn det forhåndsutbetalte honoraret dersom man har hatt ekstrautgifter til bemanning, leie av lokaler etc. Erstatning kan kreves for ytterligere tap som man er påført som følge av misligholdet.

Arbeidskontrakter

Som arbeidstaker har du krav på en arbeidskontrakt uansett lengde på arbeidsforholdet, og det finnes ingen unntak. Det går ikke an å avtale seg unna loven, for eksempel ved å avtale kortere oppsigelsestid. Det finnes noen krav til hva en arbeidskontrakt skal inneholde. Arbeidskontrakten bør inngås så fort som mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet startet (dersom arbeidsforholdet er lenger enn en måned).

Husk at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige. Som med alt annet, er det dog lettere at det oppstår uenigheter rundt muntlige avtaler. Sørg derfor alltid for å gjøre en skriftlig avtale.

Lovdata.no kan du lese arbeidsmiljøloven i sin helhet, men minstekravet til hva som skal opplyses om i kontrakten er som følger:

14-6. Minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen

(1) Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, herunder:

  1. partenes identitet,
  2. arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver,
  3. en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori,
  4. tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse,
  5. forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig,
  6. eventuelle prøvetidsbestemmelser, jf. § 15-3 sjuende ledd og § 15-6,
  7. arbeidstakerens rett til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet,
  8. arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister,
  9. den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse,
  10. utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling,
  11. lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid,
  12. lengde av pauser,
  13. avtale om særlig arbeidstidsordning, jf. § 10-2 andre, tredje og fjerde ledd,
  14. opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom avtale er inngått av parter utenfor virksomheten skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er. 

Leiekontrakter

Det er lurt å ha en kontrakt i bakhånd når du skal leie deg inn på et sted som ikke er ditt eget. Vi har laget en liste med sjekkpunkter som dere bør ha avklart før dere setter i gang med load-in og opprigg:

  • Hvor mye er leia på?
  • Hva er inkludert i leia?
  • Hvilke områder i tillegg til hovedlokale har dere til disposisjon?
  • Hva må dere skaffe selv?
  • Når kan dere komme og når må dere være ute?
  • Hvilken tilstand skal lokalet være i når dere drar?
  • Hva skjer om noe blir ødelagt underveis i deres arrangement?
  • Hva er deres ansvarsområde og hva er utleiers ift vedlikehold?
  • Hva skjer om noe ikke er som forventet/lovet når dere kommer på plass?
  • Hva anses som Force Majeure?
  • I hvilke tilfeller og på hvilke vilkår kan man, utenom Force Majeure, oppheve kontrakten?
  • Hvilke betalingsvilkår ligger til grunn?
  • Hvordan vektes eventuelle tilleggskostnader og når skal dette kommuniseres?
  • Har lokalet skjenkebevilling og hvordan innvirker det leietaker?

Husk å skrive kontrakt! Bruk gjerne Norske Konsertarrangørers standardkontrakt for utleie/leie som du finner under nedlastning i dette kapitlet.

Ansatte og frivillige

Det følger en del plikter ved å ha ansatte, og noen av pliktene vil også gjelde overfor frivillige. Konsertarrangører er ofte oppdragsgivere for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Hvilke krav du som arrangør må forholde deg til i forhold til den enkelte er avhengig av om dette er ansatte arbeidstakere, frilansere eller selvstendig næringsdrivende.

Definisjoner:

  • En arbeidstaker eller ansatt er i arbeidsmiljøloven definert som "enhver som arbeider i annens tjeneste".
  • Frilansere er definert i folketrygdloven som "alle som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende".
  • Selvstendig næringsdrivende er alle som for egen regning og risiko driver en virksomhet.

Hvis det utbetales lønn, skal arrangøren trekke forhåndsskatt og betale arbeidsgiveravgift for ansatte arbeidstakere og frilansere. Frilansere er ikke omfattet av arrangørens ansvar for å betale sykepenger, eller av den obligatoriske yrkesskadeforsikringen. Selvstendig næringsdrivende som påtar seg oppdrag for arrangører gjør dette for egen regning og risiko, slik at arrangøren kun betaler det avtalte honoraret, uten å trekke skatt eller betale arbeidsgiveravgift.

Frivillige

Hvilke rettigheter og plikter som inntreffer i forhold til frivillige er ikke helt avklart verken i lover, dommer eller hos skatteetaten. I følge arbeidsmiljøloven vil en frivillig kunne anses som arbeidstaker fordi man som frivillig ikke har et selvstendig styrt ansvarsområde, men er underlagt arbeidsgivers styringsrett. Uansett om frivillige anses som arbeidstakere eller ikke, har du som arrangør et ansvar for å ta godt vare på alle som gjør en jobb for deg, inkludert frivillige. Som ledd i godt HMS arbeid anbefales det å skrive en arbeidskontrakt med de frivillige, med hensyn til deres og andre som jobber på arrangementet sin sikkerhet.

Arbeidsgiveransvar

En arbeidsgiver kan bli holdt erstatningsansvarlig for skade som en arbeidstaker har påført noen eller noe når skaden har skjedd under utføring av arbeidet. Som arrangør er du ansvarlig for at arbeidsmiljølovens regler følges på arbeidsplassen, og du kan straffes med bøter og fengsel for brudd på reglene.

Arrangørens rettigheter i forhold til arbeids- og oppdragstakere

Arbeidsgivers styringsrett er den retten du som arrangør har til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet til en arbeidstaker, så lenge det skjer innenfor rammene av det som er avtalt. På samme måte som arbeidsgiver kan straffes for brudd på arbeidsmiljøloven, kan også en ansatt arbeidstaker straffes med bøter for brudd på arbeidsmiljøloven.

Midlertidig ansettelse

Arbeidstakere skal som hovedregel ansettes i fast stilling. For mange arrangører er dette svært vanskelig med tanke på økonomi og usikkerhet i forhold til arbeidsmengde i forskjellige perioder. Det er likevel lov å ansette arbeidstakere i midlertidige engasjement for prosjektarbeid som ikke fyller et permanent behov for arbeidskraft hos arrangøren. Kortvarig sesongarbeid er et typisk eksempel på tillatt midlertidig ansettelse. Det er også lov å ansette arbeidstakere i midlertidige engasjement for en periode på inntil tolv måneder totalt, men det er ikke lov å ha mer enn 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten ansatt på slike midlertidige engasjement.

Arbeidstid

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at arbeidstiden ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Frilansere og selvstendig næringsdrivende er unntatt fra bestemmelsene om arbeidstid. I arrangørbransjen er mange ansatt i ledende eller særlig uavhengige stillinger og disse er også unntatt fra hovedregelen.

Sykdom og permisjon

Regler om sykepenger og permisjon gjelder kun for ansatte arbeidstakere.

Oppsigelse

Det må foreligge saklig grunn for oppsigelse, og vilkårene for oppsigelse må være oppfylt. Oppsigelse skal alltid skje skriftlig, leveres personlig, og fristen gjelder først når arbeidstaker har mottatt den.

Avskjed

Ved grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold av arbeidsavtalen kan arbeidsgiver velge å avskjedige en arbeidstaker.

Arrangørens plikter overfor myndighetene

Fra 1. januar 2015 ble det innført en ny felles rapporteringsordning for ansettelses- og inntektsopplysninger fra arbeidsgivere og andre opplysningspliktige. A-meldingen erstatter terminoppgaven, lønns-og trekksoppgaven, årsoppgaven for arbeidsgiveravgift, oppgave til lønnsstatistikk og melding til Aa-registeret. Hver måned fra og med januar 2015 må man sende inn a-melding med opplysninger om alle ansatte, status for deres arbeidsforhold, trukket forskuddstrekk, utbetalt lønn, naturalytelser med mer. Det skal også rapporteres alle opplysninger om beregning av arbeidsgiveravgift for måneden. A-melding skal som hovedregel leveres elektronisk.

Juss og økonomi

Det er viktig å vite hvilke lover og regler du som arrangør har plikt til å følge. Konsekvensene av brudd på reglene kan i verste fall medføre straff i form av bøter og fengsel.

Lønn

Lønn omfatter alle ytelser du som arrangør gir til ansatte og frilansere som betaling for det arbeidet som utføres. Naturalytelser i form av goder som ikke er rene pengeytelser regnes også som lønn og er trekkpliktige etter skattelovgivningen.

Viktige punkter man må forholde seg til angående lønn:

  • Lønnsinnberetning
  • Naturalytelser
  • Feriepenger
  • Arbeidsgiveravgift
  • Skatt
  • Artistskatt for utenlandske artister (se eget punkt om dette under kapittelet artisthåndtering og booking)
  • MVA (se kapittel om økonomi)

Naturalytelser

Det har vært en del mediesaker knyttet til om et festivalpass er et gode eller ikke og det er viktig at man som konsertarrangør har et bevisst forhold til hva man gir sine medarbeidere og hvordan dette de defineres. Skatteetaten påpeker at det i dag ikke er særregler for festivaler og at frivillige dermed skal skatte av goder de mottar.

Regnskapsplikt

Alle aksjeselskaper og stiftelser har regnskapsplikt. I tillegg er foreninger og enkeltmannsforetak som i løpet av året har hatt eiendeler med høyere verdi enn 20 millioner eller gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk regnskapspliktige. Årsregnskap og årsberetning skal utarbeides i samsvar med regnskapsloven og være ferdigstilt senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

Revisjonsplikt

Arrangører som er regnskapspliktige etter regnskapsloven er også pliktige til å få revidert regnskapet av registrert eller statsautorisert revisor.

Bokføring

Bokføring er registrering av alle transaksjoner og regnskapsmessige disposisjoner i et regnskapssystem. Alle som er regnskapspliktige etter regnskapsloven har også bokføringsplikt. Bokføringspliktige opplysninger skal som hovedregel oppbevares i 5 år, dette omfatter blant annet alle bilag og billettstubber.

TONO

Åndsverkloven beskytter komponister og tekstforfatteres rettigheter til egne verk. Avgiften betales til TONO som viderefordeler til komponister og tekstforfattere som er medlemmer av TONO eller en av TONOs søsterorganisasjoner i andre land. For mer informasjon om TONO se her. 

GRAMO

Gramo er vederlagsbyrået som oppkrever, forvalter og fordeler vederlaget til alle som har medvirket på innspillingen av musikk.

HMS

Formålet med arbeidsmiljøloven er i hovedsak å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Loven gjelder for arrangører som sysselsetter arbeidstakere – det vil si at arrangører som ikke har ansatt arbeidstakere i utgangspunktet ikke er omfattet av arbeidsmiljølovens regler. Arbeidsmiljøloven oppstiller krav til at arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. I denne forlengelse, skal det understrekes at arbeidsgiver har en informasjonsplikt som skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter får løpende informasjon om risikofaktorer i tilknytning til arbeidet og hvordan disse skal unngås.

Arbeidstakers ansvar med hMs-arbeidet

Arbeidstaker skal medvirke i planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen av HMS-arbeidet og har ansvar for og rett til å melde fra om og eventuelt stanse arbeid som hun eller han mener er farlig arbeid. Alle arrangører som er omfattet av arbeidsmiljøloven skal ha et verneombud, men for arrangører med færre en 10 arbeidstakere er ikke kravet like strengt dersom det skriftlig er avtalt en annen løsning. Under avvikling av for eksempel en festival vil en sikkerhetsansvarlig kunne ivareta verneombudets oppgaver.

Internkontrollforskriften

Internkontrollforskriften gjelder for arrangører som er omfattet av blant annet arbeidsmiljøloven eller produktkontrolloven. Internkontroll § er de systematiske tiltakene arrangøren skal gjøre for å sikre at driften skjer i samsvar med HMS-lovgivningen i eksempelvis arbeidsmiljøloven og produktkontrolloven.

Samordningsansvaret

Dersom ere arrangører eller virksomheter arbeider selvstendig på samme arbeidsplass skal det skriftlig avklares hvem som har ansvaret for å samordne HMS-arbeidet. Når arrangøren har gitt andre i oppdrag å utføre arbeid i tilknytning til sitt arrangement, er det arrangøren som er ansvarlig for internkontrollen og for å informere alle som arbeider i tilknytning til arrangementet.

Produktkontrolloven

Produktkontrolloven skal sikre at forbrukertjenester skjer innenfor trygge rammer for forbrukeren. Arrangementer som tilbys private brukere gratis eller mot betaling er ansett som forbrukertjenester. Den ansvarlige for arrangementet er også ansvarlig for sikkerheten til forbrukerne. Denne loven gjør at alle arrangører, selv om de er unntatt fra arbeidsmiljøloven, er omfattet av internkontrollforskriften. Loven supplerer andre lover hvor særlige bestemmelser er gitt til beskyttelse for forbrukeren, og slike særlige bestemmelser vil gå foran produktkontrollovens generelle bestemmelser.

Brann- og eksplosjonsvern

Arrangøren skal gjøre tiltak for å forebygge brann, eksplosjon eller annen ulykke. Etter brann- og eksplosjonsvernloven § 7 plikter arrangører å sende melding til brannvesenet i god tid før arrangementet.

Sikkerhet under arrangementer

Arbeidsmiljøloven § 3-2 inneholder særskilte regler for å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen. De juridiske kravene blir fremstilt her, men for en detaljert veiledning er det anbefalt å lese Veileder for sikkerhet ved store arrangementer, som er skrevet og revidert i samarbeid spesielt mellom NKA og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Støy

Vi jobber i en bransje full av lyd! Det er viktig å passe på at dine medarbeidere, leverandører og publikum har tilgang til hørselvern og ørepropper. Støy er blant annet omfattet av forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Veilederen har en nærmere beskrivelse av tillatte grenseverdier, og i forståelse med Helse- og omsorgsdepartementet har også Helsedirektoratet utarbeidet en nasjonal veileder, ”Musikkanlegg og helse – veileder til arrangører og kommuner” for vurdering av lydnivå når musikkhøyttalere brukes.

Byggherreforskriften

Byggherreforskriften har som formål å verne arbeidstakere mot farer på enhver arbeidsplass hvor det utføres en form for bygge- eller anleggsarbeid. For arrangører blir forskriften som oftest gjeldene fordi det utføres arbeid med montering og demontering.

Plan- og bygningsloven

For midlertidige konstruksjoner og anlegg som kun skal bli stående i et kortere tidsrom enn to måneder er det ikke søknadsplikt for å utføre byggearbeidet, men arrangøren er likevel ansvarlig for at retningslinjer etter byggteknisk forskrift er oppfylt og dokumentert, og kommunen kan føre tilsyn og kreve at dokumentasjonen blir fremlagt.

Byggteknisk forskrift - TEk 10

Byggteknisk forskrift gjelder for arrangører som setter opp midlertidige konstruksjoner på arrangementsområdet. Dokumentasjon om produkter skal leveres av produsenten og valg av løsninger skal dokumenteres, hvor de nærmere reglene følger av forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

Produktansvarsloven

Det er produsenten av et produkt som er ansvarlig for eventuell skade som skjer på grunn av feil ved produktet. Dersom monteringsanvisningene ikke følges og produktet monteres på feil måte, er det montøren som er ansvarlig ved eventuell skade. Derfor er det svært viktig å kontrollere konstruksjonssikkerheten og kontrollere om monteringsanvisninger er korrekt fulgt.

Vaktvirksomhetsloven

Egenvakthold omfattes av vaktvirksomhetsloven. En arrangør kan ha egne vakter eller innleide vakter fra et vaktselskap. For begge tilfellene skal vilkårene i vaktvirksomhetsloven oppfylles, og egenvakthold krever tillatelse fra politiet.

Matsikkerhet

Produksjon og omsetning av mat skal registreres hos Mattilsynet. Unntakene i regelverket gjør at en del arrangementer faller utenfor kravene om meldeplikt, men man er ikke unntatt lovens regler om renhold og hygiene av den grunn. Matloven inneholder bestemmelser om helsemessige og miljømessige krav til omsetning og produksjon av næringsmidler.

Alkoholloven

Alkoholloven gjelder for all omsetning av alkoholholdig drikke, og det kreves bevilling for å skjenke alkohol. Bevillingen gis til den som har det økonomiske ansvaret for alkoholomsetningen.

Serveringsloven

Serveringsloven gjelder for etablering og drift av alle serveringssteder hvor mat eller drikke kan nytes på stedet

Markedsføringsrett og opphavsrett

Markedsføringsloven

Markedsføring skal tydelig fremstå som markedsføring, og påstander om faktiske forhold skal kunne dokumenteres. Det må skilles mellom redaksjonell omtale og reklame. Det er forbudt med villedende markedsføring som inneholder uriktige opplysninger. Mer om loven her.

Bruk av personer på fotografier i markedsføring

Dette krever:

  • Samtykke fra den avbildede
  • Ved bruk av bilder av barn så trenger man samtykke fra barnet selv og foreldre
  • Samtykke fra fotografen

Se åndsverksloven §§ 45c her.

Markedsføring ovenfor barn

  • Forbudt å direkte oppfordre til å kjøpe annonserte produkter
  • Vise særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet

Nyhetsbrev

Nyhetsbrev skal kun sendes til mottakere som på forhånd har gitt samtykke til å motta nyhetsbrev eller hvor det foreligger et eksisterende kundeforhold mellom arrangøren og mottakeren. Nyhetsbrevet skal også inneholde en adresse eller lenke som gjør det enkelt for mottakeren å slette seg fra adresselisten.

Sosiale Media

Markedsføringsloven gjelder også her. Betingelser for kjøp, deltakelse i konkurranser og lignende skal være klare, tydelige og lett tilgjengelige for brukeren. Facebook har for eksempel egne retningslinjer for markedsføring.

Forbrukerombudet har tilsyn med markedsføringsloven, og klager skal rettes til Markedsrådet. Forbrukermyndighetene har myndighet til å gjøre inngrep i markedsføringen til en arrangør ved for eksempel å forby visse markedsføringstiltak eller ved å gi gebyr for overtredelse av markedsføringslovens og forskriftenes bestemmelser. Les mer om Forbrukerrådet her.

 

Skjenkebevilgning

For å kunne skjenke alkohol trengs det en bevilling (tillatelse) fra det offentlige. Med skjenking menes salg av alkohol som drikkes på stedet. For å drive slikt salg kreves skjenkebevilling. En bevilling kan innvilges for en bestemt anledning, for en bestemt del av året eller for inntil fire år av gangen. 

Bevilling for salg og skjenking gis av kommunen med mindre det gis statlig bevilling. En statlig bevilgning gis til for eksempel tog, fly, cruiseskip. Bevilling for skjenking på tog eller ombord i skip som ikke er omfattet av statlig bevillingsmyndighet gis av den kommunen som skipet eller toget har som utgangspunkt for sin virksomhet. Når slik virksomhet har flere kommuner som virkeområde, må bevilling gis av samtlige kommuner.

Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene.      

Kommunen kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene er oppfylt, herunder ved behov pålegge søkeren å legge frem finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomheten.

Melding om gitte bevillinger sendes politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene.

Ulike skjenkebevilgninger

  • Fast skjenkebevilling
    Skjenkebevillingen gis for maksimum 4 år, men kan også gis for kortere perioder.
  • Bevilling for en enkelt bestemt anledning eller for en bestemt del av året
    Denne bevilgningen er for en bestemt del på året som for eksempel sommeren eller jula. Bevilgningen kan også gjelde en bestemt anledning da knyttet opp til en bestemt begivenhet, som for eksempel en musikkfestival.
  • Ambulerende bevilgning
    Et alternativ til bevilgning til fast anledning men forutsetter at det dreier seg om et sluttet lag/selskap og at kommunen oppretter sike bevilgninger. Bevilgningen er ment for bryllup, jubileum etc.

Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om skjenkebevilgning

Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Denne listen er ikke uttømmende og andre aktuelle hensyn kan være generelle samfunnsinteresser, lokale alkoholpolitiske forholde samt vurdering av skjenkested og søker. 

Hvem skal søke om skjenkebevilling?
Det er den organisasjon, bedrift eller privatperson som har det økonomiske ansvaret for skjenkingen, altså inntekter og utgifter knyttet til skjenkingen, som skal stå oppført som søker på søknaden.

Skjenkeansvarlig
Den personen du fører opp som skjenkeansvarlig, har ansvaret for den faktiske utøvelsen av bevillingen. Styrer/skjenkeansvarlig er ansvarlig for at skjenkingen foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser i denne. Skjenkeansvarlig må ha fylt 20 år.

 

Les mer om alkoholloven her.