Avtaler danner grunnlaget for en stor del av arrangørdriften. Som en hovedregel bør alle avtaler gjøres skriftlig og signeres av alle parter. I Norge har vi avtalefrihet og formfrihet i avtaleforhold. Avtaleloven inneholder regler om ugyldige avtalevilkår, men det er viktig å være klar over at det skal svært mye til for at en avtale anses som ugyldig av domstolene på grunn av urimelige vilkår. Når det foreligger en skriftlig avtale, legges det til grunn at partene er enige om det som står i avtalen. Ved en eventuell uenighet mellom partene, er det først og fremst avtalen som blir lagt til grunn for en løsning. En utenforstående som skal tolke avtalen vil ta utgangspunkt i at partene var enige om avtalens innhold på det tidspunktet den ble inngått.
Kontraktsjus er et stort, komplisert og vanskelig felt folk utdanner seg i åresvis for å ha oversikt over. Vær obs på at mange av kontraktene man er borte i ikke alltid er tydelige nok på det de skal beskytte oss mot - tvister og uenigheter om ansvars- og kostnadsfordeling, dårlig stemning og vanskelige samarbeidsforhold. Husk å alltid lese kontrakten nøye, og ta gjerne kontakt med NKA dersom du er usikker.
Inngåelse av kontrakter- når er en avtale bindende?
Skriftlige avtaler bidrar til klarhet i avtaleforholdet, det vil si at når man inngår kontrakten blir man enige om hva vilkårene skal innebære og hvordan man skal forholde seg til kontrakten og eventuelle kontraktsbrudd. Formfriheten innebærer imidlertid at også muntlige avtaler, e-post og lignende er like bindende som skriftlige kontrakter. Unntak fra formfriheten er for eksempel arbeidsmiljøloven om arbeidskontrakter, stiftelsesdokument for aksjeselskaper og kausjonsavtaler. Avtalepartene kan bestemme seg imellom at en kontrakt ikke er gyldig før den er signert. Hvis ikke det er avtalt kan enighet mellom partene om vesentlige punkter bety at avtalen er bindende før den er signert.
Kontraktsbrudd
Avtaleretten bygger på prinsippet om at avtaler skal holdes. For at en avtale skal kunne heves, må det derfor foreligge vesentlig kontraktsbrudd. Det vil si at det må være avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse. Vesentlighetskravet tilsier at det må være brudd av en viss betydning. En avlyst konsert er for eksempel et vesentlig avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse og vil være grunnlag for å heve avtalen.
Force majeure
Force majeure er en uforutsett hendelse som ofte fritar partene fra ansvar slik at avtalen kan heves. Eksempler på force majeure er landesorg eller aske fra en vulkan som fører til stans i flytrafikken. Hendelsen må være utenfor partenes kontroll.
Heving og erstatning
Ved heving av en avtale sier man at partenes ytelser skal restitueres. Det vil si at man økonomisk sett skal stilles som om kontrakten hadde blitt riktig oppfylt. Dette innebærer normalt at partenes ytelser tilbakeføres, for eksempel ved at forhåndsutbetalt honorar eller kjøpesum tilbakebetales. Arrangørens tap kan ofte være høyere enn det forhåndsutbetalte honoraret dersom man har hatt ekstrautgifter til bemanning, leie av lokaler etc. Erstatning kan kreves for ytterligere tap som man er påført som følge av misligholdet.